For å bedre integreringspolitikken skal Østfold Høyres internere tusenvis av mennesker uten lov og dom, knytte velferdsgoder til statsborgerskap og ha en 5 års regel for å stifte familie etter fylte 16 år. Det er mulig noen synes dette høres slagkraftig ut, men bedre integreringspolitikk er det ikke.
Mener virkelig Østfold Høyre at borgere i Norge som har fylt 18 år og blitt myndige , ikke skal få lov å stifte familie og gifte seg før de er 21 år

Venstres innvandringspolitikk baserer seg på to hovedprinsipper. For det første skal Norge overholde sine internasjonale forpliktelser overfor forfulgte ved å ta i mot flyktninger som trenger beskyttelse. For det andre skal det være mulig å komme til Norge for mennesker som ønsker å bidra til det norske samfunn.
I tillegg vil Venstre senke terskelen for kjønnsrelatert forfølgelse. Mange kvinner sendes i dag hjem til svært uoversiktlige forhold med stigmatisering og sosial utstøtelse og i verste fall kan de bli drept

En god innvandrings og integreringspolitikk er tuftet på anstendighet med forankring i rettsstaten. Ikke på populistiske forslag som kun har et formål: Å forsøke og oppnå en lettvint og kortsiktig velgergevinst. Jeg håper Høyres landsmøte vil plassere Østfold Høyres forslag der de hører hjemme – i skammekroken.

Det er jo ikke sånn de prostituerte kvinnene har blitt rikere, fått seg jobb eller løst sine psykiske problemer bare fordi loven trådte i kraft i januar. Jeg har prøvd å kommunisere i flere år at man ikke løser sosiale problemer ved å bruke straffeloven.

Straffeloven er da ikke rehabiliterende, men det er derimot sosiale tiltak. Nå er det fire måneder siden loven ble innført og Justisministeren og Regjeringen har en klar etisk forpliktelse til å få de sosiale tiltakene på plass. Så langt har loven kun hatt en renovasjonseffekt og de prostituerte er offeret til fordel for en ren og pen Karl Johansgt.

Bit for bit utvides overvåningssamfunnet. Det jeg svært ofte hører er at så lenge man har rent mel i posen er dette greit. For meg er det ikke greit for jeg ønsker meg et samfunn der jeg kan bevege meg uten å bli overvåket selv om jeg er en hedelig borger.

Det å bli registrert til en hver tid gjør noe med min frihetsfølelse og jeg kan da ikke være alene om å mene dette. I et demokratisk land er det jo nettopp friheten vi alle priser som trues hver gang vi skal løse samfunnsoppgaver med teknologi . Jeg er en teknologioptimist, men vil aldri akseptere at den truer mitt personvern.

Det er nå over et år siden Voldtektsutvalget la frem en rekke tiltak for å bekjempe voldtekt. Hovedtiltaket var opprettelsen av en spesialenhet : Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold.( SEPOL ). Begrunnelsen var å få til de strukturelle og administrative endringene som må på plass for å håndtere voldtektssaker på en mye bedre måte.

Regjeringen har møtte dette tiltaket med å opprette et miljø på fire personer i Kripos. Det vil si at voldtektssaker må konkurrere om resurser mot drap, narkotika og organisert kriminalitet. Jeg har ingen tro på at voldtekt vil vinne denne resurskampen og at ofrene blir møtt med den spisskompetansen de skal. En handlingsplan eller NOU blir aldri bedre en handlingene den generer.

For Voldtektsutvalgets NOU er den så langt bare en framtidsvisjon om hvordan vi kunne ha møtt voldtektsofre i Norge.

Sosialt entreprenørskap handler om å bryte fastlagte vaner og mønstre og gjennom nytenking finne unike løsninger på komplekse problemer. I den hensikt at endring skal bidra til å gjøre tilværelsen bedre for mennesker som trenger et tilbud.

Mange av oss tenker at rusmisbrukere og deres pårørende er alle andre steder en i mitt nærmiljø. De fleste distanserer seg og tenker dette tar kommune og stat hånd om. Realitetene er at de fleste som kommer seg ut av sitt rusmisbruk skal fortsette sine liv i vårt nærmiljø. Mange blir møtt med skepsis og andeledelhet, det er mye stigma i by og bygd. Mange føler de må bevise gang på gang at de er som ” oss “.
Retretten er tilbud til både pårørende og tidligere rusmisbrukere hvor man kan stikke innom for å slå av en prat uten å måtte bevise noe, men rett og slett senke skuldrene for å trekke pusten i en tøff hverdag. Retretten er en brukerorganisasjon som møter rusmisbrukere og deres pårørende uten moralisme men med mye kunnskap om livet i og etterkant av rusavhengighet.

Sosialt entreprenørskap har svært ofte vært i forkant når samfunnsoppgaver skal løses. Krisesentrene har gjort det, ruskollektivene har gjort det, sos barnebyer har gjort det – Nå gjør Retretten det , måtte de bli møtt med anerkjennelse og et godt samarbeid fra kommunene i Indre Østfold.

Jeg følte jeg hadde vært med på noe stort når jeg dro hjem fra Hærland kirke. Dette var en gudstjeneste som virkelig satte kvinner og raushet på dagsordenen. Min rolle var Tekstlesing og dialogsamtale med Elisabet Yrwin Guthus. 2009 er tross alt det året hvor FN vil vi skal lære om menneskerettigheter. I alle år har jeg markert 8.mars ved å overvære de tradisjonelle markeringene, fordi det for meg er viktig å markere kvinnedagen.

Det er fortsatt mye vi må arbeide for å få på plass, blant annet likelønn. Å opprettholde trykket og fokuset på vold og overgrep mot kvinner. Situasjonen er svært alvorlig for mange kvinner . Mange lever med vold og overgrep daglig. Oppgaven må være at vi hele tiden utfordrer storsamfunnet samt politi og rettsapparat til å bli så flinke at ofrene har tillit nok til å anmelde. Jeg skal gjør min del slik at disse sakene aldri får leve i ” skyggenes dal “.

Det som provoserte meg mest var at da jeg dagen derpå uten billett og penger, ba NSB om å få en billett jeg i etterkant kunne betale over nettbank var svaret nei. Jeg viste frem politianmeldelsen og forklarte at lommeboken med månedskort var stjålet nettopp på her på Oslo S. Svaret jeg fikk var at det var umulig, jeg måtte låne penger eller kjøpe en billett hvor jeg betalte med kort ?

Jeg kunne derimot vise anmeldelsen til konduktøren, så var det opp til konduktøren og “behandle” min kredittreise. Jeg traff en konduktør med stort hjerte og som beklaget og fortalte at det var mange som ble frastjålet lommebøker. Jeg er for desentraliserte løsninger, men et sted går grensen.

Min utfordring til NSB er at de må sikre biltettautomatene bedre og møte sine kunder på en helt annen måte en det de gjør i dag. Det er faktisk svært ubehagelig å bli “robbet” og møtt med NSBs arroganse i etterkant når man kun prøver å komme seg hjem for å bestille nytt bankkort, førerkort og månedskort.

Min opplevelse av dette kommer på toppen av alt annet man må tåle fra NSB som pendler med alt i fra signalfeil, tekniske feil, forsinkelser, personalmangel og innstilte avganger.

Man skal ha sterk psyke og en raus arbeidsgiver for å fortsette å velge miljøvennlige løsninger.

Anne Margrethe Larsen (V) har stilt et skriftlig spørsmål til Samferdselsminister Liv Signe Navarsete, da også flere andre har blitt robbet i nærheten av NSBs automater på Oslo S. Les spørsmålet her (svar blir også lagt ut der)